Med tre venninner og den helt nye, fine pulsklokka mi:
Vi var kjempeflinke. Jogget store deler av runden hver gang. Og tok seks runder i tribunene. Begynner å komme seg nå altså! Og nådde nesten makspuls. 192, bare 2 ifra :)
Nå kommer hjertesukket/frustrasjonen. Det var også en gjeng jenter der. 13 år gamle. Søndagstrening med laget sitt. Og de hadde fem runder spensthopp opp hele trappa og 7 runder løping etterpå. Flere av jentene spøy og gråt lenge før de var ferdige. Men foreldrene og treneren ba de kjøre på.
Vi ble helt matte alle sammen. Altså.. Jeg tenker at når man spyr og griner av smerte, ja da er det kroppens måte å si STOPP på. Det er bare ikke sunt!! Jeg vet at de mest hardbarka treningsutøverne sier at det er ikke ei ordentlig økt før man svimer av eller kaster opp. Men det er voksne mennesker som tar egne valg. Nå snakker vi om 13 år gamle jenter. For meg så er det helt feil.
Trist synes jeg. Snakket med den ene av jentene da hun skulle hente drikkeflaska si i pauseområdet. Hun sa at hver søndag økte det med en runde så på slutten av sommeren skulle de klare 20 runder.....
Da trener man ikke fordi det er moro lengre for å si det sånn...... 13 år bare....
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar