Trappeløping i Granåsen

Da jeg kom ned på tribuneområdet på Granåsen og så de superspreke ungdommene hoppe opp og ned tribunene på et ben, noen med folk på ryggen, så skjønte jeg at tribunen er nok forebeholdt de med langt mer styrke i beina enn meg.

Men trappene som går langs hoppbakken, der var det mer folk som meg så jeg. Noen eldre, noen veldig unge, noen litt større og noen mindre.

Da går vi for det tenkte jeg. Trappeløping i første omgang, så får vi se an hvordan formen blir etter noen måneder med det.

Så jeg startet. Dette er da utgangspunktet:

 

Ganske skummelt bratt og skummelt mange trappetrinn. Men jeg startet lett - trodde jeg. Lett jogg oppover liksom... Det går nok. How wrong can one be? Jeg begynte å telle mens jeg jogget oppover - 1,2,3,4,5,6 osv...... De første 20 gikk greit. De neste 20, ikke fullt så greit. De 20 etter der igjen var pain, også klarte jeg ikke å holde tellinga lengre for alt jeg klarte å konsentrere meg om var smerte smerte og atter smerte. Og ikke minst at jeg hadde nådd makspuls allerede ved de første 50 trinnene. 

Heldigvis er det et "pauseområde" etter 110 trinn. Trappa går videre oppover, men jeg ser at de aller fleste stopper der og jogger rundt tribunen før de tar flere runder. Men jeg ville på toppen. Så jeg fortsatte oppover og til slutt, helt på toppen, pesende som en hval som ventet litt for lenge med å komme seg til vannoverflata, telte jeg 184 trinn totalt.

Og da var dette min reward: 

 

Ganske flott, hva? Så¨var det ned og på`n igjen. Alle som har trent ben før vet hvor sinnsykt jævlig det er å gå nedover trapp eller bakke etterpå. Jeg var usikker på om beina klarte å bære meg så mye som de skalv. Særlig da jeg måtte holde meg fra å skli ned grusbakken. 

Men jeg tok to, nesten tre runder på mandag. Tre og en halv runde i går. Så får vi se i dag. Jeg har aldri vært så sliten etter en økt. Og særlig ikke på så kort tid! Og for en som er litt lei av å stå på mølla og inne på treningsstuioet så var det fantastisk deilig å kjenne at man har klart å bli så sliten på bare 20 minutter også. 

Jeg er så kvalm som det går an å bli uten å spy på siste runde. Kjenner at gallen begynner å stige de siste trinnene. Men den følelsen etterpå, når musklene har roet seg, du bare sitter å gliser å ser på utsikten, ja, det er verdt alt det strevet. 

Det er faktisk gøy også synes jeg!

Trappespenst - noe for meg?

En flott helg med familie og venner, kaker og brus, flott vær og en strålende fornøyd bursdagsjente er over. Det har blitt mye kake og godt, så det er deilig å være tilbake på jobb med kun det enkle: Kaffe, vann og knekkis. Salat i dag til lunsj også. Den er så god!

I dag skal vi ha et vennepar m/barn for grillings og restekake-spising. Jeg kommer nok til å spise en cupcake eller to i dag også, men så er det stopp. Hvis det blir igjen noe etter i dag så blir det med på jobb.

Også... Nå har jeg faktiskt tenkt å ta meg en tur til Granåsen Skianlegg og prøve meg på trappespenst! Altså løpe opp på tribunene...Om det er noe for meg vet jeg ikke, men det er jo sykt bra trening og kan erstatte flere kilometer med løping. Løper er kjedelig synes jeg.

Når jeg skal er jeg ikke helt sikker på, men jeg tror jeg rett og slett prøver meg etter besøket er dratt i kveld. Jeg trenger sikkert noen runder for å få inn korrekt teknikk. Ut i fra det jeg har lest så skal jeg kjenne det i rompa og hoftene, ikke på framsiden av lårene. Så jeg får prøve.

Hvis jeg liker det så tror jeg at jeg skal gjøre det til en "mission" i sommer. Ta tida å se om jeg blir i bedre form og klarer det på mindre tid på slutten av sommeren.

Helg! Bursdagshelg!

Jada. Fredag igjen. Lurer på om jeg kan snakke med noen på stortinget om å få ordnet firedagers jobbuke og tredagers helg. Sånn har det vært i hele mai og jeg har jo blitt godt vant ;o)

Fredag og sitter med en god følelse. Matmessig har jeg vært flink. Posjonene er mindre, ingen smugspising av fy-fymat. Et lite glass rødvin etter vasking av øverste etasje i går, men det synes jeg er bare greit.

Treningsmessig, not so good. Hadde planer om å trene i går kveld, helt til jeg kom på at vi får overnattingsgjester i helga og at vi har fire rom som må ryddes, 194 kvm må støvsuges og vaskes og alle sengene må skiftes. Og ikke minst, kake må bakes, cupcake må bakes, shopping må til.... Sånn er det når familiens lille bøtteknott blir tre år.

Jeg kan check`e av en del ting, men er mye som gjenstår. Så trening får bli som det blir i helga. Dog jeg har en stående avtale med en venninne om treningsdate iløpet av helga så vi får se.

Min tremånedsplan

Okei. Vi er ferdige med 17.mai. Vi er ferdige med min sønns bursdag og neste helg er vi ferdige med min datters bursdag. Helga etter skal min kjære og jeg på fest, men så starter tremånedsplanen min.

Da er det nemlig tre måneder til sydenturen. Og jeg trenger et lite hardkjør til da hvis jeg skal i det hele tatt vurdere å ha på meg bikini.
Denne langhelga (17.mai og pinse) har det vært strålende vær og skikkelige sydentemperaturer. Det har resultert i at jeg måtte ha lite klær på som igjen resulterte i et særs dårlig selvbilde. Jeg sitter å ser på dobbelthaka mi i "speilbilde" av nettbrettet as we speak. Ikke et vakkert syn for å si det mildt.

Så, planen ja. Den er veldig enkel. Hver dag skal jeg gjøre noe fysiskt anstrengende. Det trenger ikke være noe veldig slitsomt, men noe som får opp pulsen. Det kan være å leke med ungene, en heftig runde i senga, klippe gress, en gåtur o.l. Det andre er at jeg skal trene hardt tre - fire gangeri uka. Det skal være en jææææævlig god grunn til å ikke gjøre det. Det tredje er matinntak og antakelig det vanskeligste. Men jeg vet også at dess flinkere jeg er med fysisk aktivitet dess enklere er det med maten.

Så, there it goes. Min plan. Jeg håper og tror at det lar seg gjøre. Det er bare et par uker siden jeg trente og ikke et par måneder, så sånn sett har det bare vært en pause. Jeg begynner tellingen om to uker men kommer til å smugstarte allerede i morgen :-)