Tok den helt ut

Ja, det gjorde jeg virkelig i går kveld.

Først merket jeg at jeg hadde spist litt mye middag. Aldri lurt å trene med for mye mat i magen for min del. Så merket jeg at motivasjonen egentlig ikke var der, men man skipper ikke trening av den grunn.

Etter tre joggerunder var jeg lei. Tok da et par runder i tribunen. Mens jeg hadde en drikkepause stod jeg å så ut over hoppbakkene. Og for å komme ned til bunnen av hoppbakken så kan de som ikke vil hoppe på ski ned dit (crazy people) gå ned en bratt gressbakke på rundt 35 meter. Jeg har sett folk løpt opp den før og foreslo derfor for Linn at vi kunne prøve.

Linn tar utfordringen på strak arm og vi sklei oss ned til bunnen av bakken. Og spurtet opp. Det var litt rart for jeg "savnet" motstanden jeg får i lårene av å løpe opp trappene, men samtidig fikk jeg jo mer fart. Det gikk overraskende bra og vi var andpustne etterpå.

Så gjorde jeg/vi tabben med å ta den siste runder rett etter løpingen i bakken, uten at pulsen hadde kommet nok ned. Jeg tuller ikke når jeg sier at det var den verste joggerunden jeg har hatt opp der. Jeg pustet og peste og melkesyra sprengte og jeg tenkte at jeg ikke kom til å klare det. Men jeg er et stabeist og klarte å jogge opp.
Men på toppen.. herregud. Jeg kjente at jeg måtte kaste opp og lente meg over rekkverket. Men så liker jeg ikke å kaste opp. Noe av det verste jeg vet faktisk. Så jeg svelget unna det jeg kunne og klarte å stoppe det.

Gåturen nedover bakken var et show i seg selv. Det var så vondt! Jeg ville mye heller legge med ned å rulle nedover.

Såeh. En hard økt.

Nå skal Linn melde seg inn på det treningssenteret jeg trener på og vi skal begynne å supplementere med mer styrketrening. Spennende.

Et bilde av meg i en bukse jeg bare kunne drømme om å komme inn i før mai.